Lillan Eliassen er Kunst rett vest-prisvinner 2020

Eliassen deltar med to verk på fellesutstillingen; Den siste dråpen og You promised me diamonds. To brosjer i kobber med emalje.

I de siste årene har emalje på kobber vært hovedmaterialet. Både i smykkene og i større arbeider som vasene vist på Kunst rett vest i fjor.
Smykkene i utstillingen er fra serien «Fremtiden pleide å se så lys ut» som tar utgangspunkt i miljøproblematikken.
Det er også temaet i «Urban», smykkeserien jeg nå arbeider med som er abstrakte forestillinger om samspillet og motsetningene mellom arkitektur, infrastruktur og natur.
Noen av disse blir vist på NK Årsutstilling som åpner 17/10 i Nordnorsk Kunstmuseum.

Geir Yttervik hadde gleden av å overrekke årets Kunst rett vest-pris på vegne av juryen.
Hans tale lød slik: Vi var her under montering, det meste var på plass da vi gikk rundt. Det kunne se ut som en umulig oppgave å velge blant så mange forskjellige arbeider. Plukke ut en kunstner. Den første juryeringen var digital. Mye taktilitet forsvinner. Størrelse er også vanskelig å forholde seg til når alt er tilpasset skjermen. Overraskelsen er derfor stor når arbeidene for første gang oppleves i et fysisk rom. Rommene her er store, råe, og har en voldsom påvirkning på arbeidene.
Under juryering er det nødvendig å fristille seg fra eget kunstnerskap. Det er viktig å la seg overraske, begeistres, og utfordres av arbeidene. Bruke tid, skjerpe sansene, utfordres intellektuelt, se en gang til. Etter flere runder i lokalet må inntrykk filtreres. Hvorfor det var et smykke, som like gjerne kunne oppleves som en skulptur, og som en readymade, eller som en installasjon, som festet seg?
Kanskje var det klarheten, renheten, den store kontrasten til rommene her, eller poesien, eller kanskje mest av alt at de ikke så ut som smykker, som gjorde at vi opplevde arbeidet som overraskende. Merkelig nok hadde de, til tross for størrelsen noe monumentalt over seg.
Emaljering er en eldgammel teknikk, og brukt til å beskytte kjeler og vaskevannsfat fra å ruste.
Emaljerte sommerfugler festet på jakkeslag vekker ikke oppsikt. Snarere tvert imot. Det er noe gjenkjennelig i det, og kanskje også knyttet til en viss tid og alder.
Smykkene til Lillian er mer utfordrende.

En enstemmig jury tildeler Årets Kunst rett vest-pris til Lillan Eliassen.
Hun er født i 1961, fikk sin utdanning på Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Hun har hatt en rekke utstillinger, flere på kunstnerforbundet i Oslo, og blitt innkjøpt til en rekke samlinger,
bl. annet Kunstindustrimuseet i Oslo, 1996, –93, –92
Vestlandske Kunstindustrimuseum, 2001, –1999, –93, –90
Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, 2001, 1993

Begge arbeidene tar utgangspunkt i geometriske figurer, eller grunnformer. Det er sirkelen, kvadrat, og et pyramidalt heptagon, en syvkantet pyramide. Euklid så sammenheng mellom grunnformer og det åndelige. Det motsetningsfylte oppstår når geometrien blir hverdagsobjekter. – Cezanne mente at alt i naturen er bygd opp av disse formene – sirkelen blir til en gryte med et kvadratisk klede over. Akkurat som klokken til Dali, gir kvadratet etter for tiden, og lar seg mykt og stille forme av tyngdekraften.

Det andre smykket har som utgangspunkt begeistringen over origamiens muligheter til å forme papirets flathet til noe solid. Arkitektonisk. Smykket kan samtidig minne om en readymade, noe masseprodusert, til bruk i undervisning, eller lek. Smykket har enda ikke fått sin ferdige form. Det er vår deltagelse som fullfører pyramiden.
Det er poetisk, det stiller spørsmål. Er det et smykke, eller er det en skulptur?
Den som bare visste!

Gratulerer!

Eliassen var dessverre forkjølet og holdt seg derfor hjemme på åpningen.
Blomst er sendt. Prisen er på kr 10.000,-

Eliassen har atelier på Heggedal Fabrikker i Asker. Hun holder åpent siste helg 24.–25. oktober kl 12–17.
Detaljer