Eksempler på kunstneromtaler
Eksempler fra Bærum brukt på Kultur i Bærums Facebook-side 2020 og 2021
FREDRICK ARNØY (1989) arbeider med maleri og tegning. Tematisk konsentrerer han seg om et allmenngyldig tema. Arnøy maler hus, som enten kan fremstå som abstraherte tomrom eller konkrete hus, i et mer eller mindre figurativt landskap. Grunnmuren bygges på kunsthistoriske referanser, mens overbygningen er ideen om hjemmet, med alt det innebærer av minner og følelser. Selv om mennesker er fraværende i Arnøys arbeider, rommer maleriene likevel et spor av nærhet og aktivitet.
HILDUR BJÖRNSDÓTTIR (1960) vokste opp på Island. Hun bor og arbeider hovedsakelig i Norge, men også i Sverige og på Island. I sine kunstprosjekter bruker Björnsdóttir en rekke ulike medier, slik som lerret, papir, tre, aluminium, fotografi, installasjon og objekter. Hennes hovedtema er Islands unike natur. Gjennom for eksempel å kombinere maleriet med elementer fra naturen, får bildene gjerne et sterkt og rustikt uttrykk, som formidler kontrasterende og fargerike sanseopplevelser.
GLEN FARLEY (1956) arbeider med mekanisk, kinetisk skulptur. Ulike sosiale og politiske temaer som bl.a. digital avhengighet, flyktninger og avfallshåndtering tematiseres i installasjoner som publikum selv igangsetter. Selv om Farley ofte vil kommentere kritiske forhold i samtiden kan vi også møte installasjoner som presenterer refleksjoner over livet med en viss nostalgi. I kjelleren på Gyssestad gård vil publikum også kunne se bak kulissene på prosjektet www.kunstibevegelse.no med live strømming og fjernaktivering av kunstverk, dialog og debatt med en gruppe av Norges kinetiske kunstnerne.
INA BACHE-WIIG (1989) arbeider med maleri, tegning, broderi og skulptur i et vidt tilfang av teknikker og tilnærminger. Hun henter materiale fra ulike epoker og sjangre, med særlig referanser til middelalder, folkekunst og sosiale medier. Fellesnevner for Bache-Wiigs motiver, komposisjoner og uttrykk, er temaer som mobbmentalitet og gruppetenkning, ryktespredning og straff. Middelalderens skammasker i form av blant annet dyrehoder og gapestokken står sentralt i Bache-Wiigs kunst.
ANNE BERIT NEDLAND (1950) arbeider med skulptur i ulike materialer, blant andre bronse og stein. Hennes skulpturer opererer i spennet mellom samfunnskritiske perspektiver og de nære og personlige fortellingene. Nedlands politiske stemme kan være krydret med humoristiske hentydninger, men også slagkraftig symbolikk og alvor. Forholdet mellom dyr og menneske er viktig for Nedland, og flere av hennes figurer fremstår som en krysning mellom menneske og dyr. Dyrene kan fremstå som menneskets nære venn og beskytter, men også som symboler på ofre for menneskenes overgrep på naturen.
Med sine kjole-skulpturer i marmor tar Turid Gyllenhammar opp jenters posisjon og rettigheter i et globalt perspektiv.
TURID GYLLENHAMMAR (1957) har utdannelse fra kjole- og kostymedesign og kunstfag, og arbeider med billedkunst og skulptur. Kunstnerens tekstildesignbakgrunn kommer frem i hennes unike kjole-skulpturer, utført i forskjellige marmortyper og tekstil i prosjektet «Nuova Vita». Gyllenhammar har helt fra sine tidligste broderier, hvor både morsrollen og den kvinnelige identiteten knyttet til hjemmets sfære, uttrykkes, søkt å rette lys mot jenters behov for beskyttelse i verden i dag. Hun arbeider med kjole-skulpturene på Studio Sem i Italia og i Norge.
KARIN MOHR (1960) er tegner og grafisk designer. Ved bruk av flytende tusj, pastell og blyant formidler Mohr glimt fra naturen gjennom inngående studier av innsekter eller trær. Det er en bekymring for vårt felles økosystem, men også et ønske om å formidle det vakre i mangfoldet, som inspirerer og motiverer Mohr.
ANNE SOPHIE LORANGE (1977) vokste opp i USA, og flyttet til Norge som tenåring. Hun arbeider med tegning og maleri som medium. I et spontant og friskt abstrahert formspråk utført med bred pensel i kraftfull koloritt maner Lorange frem fortellinger som inviterer tilskueren til en dialog mellom den indre og ytre tilværelsen, såkalte liminale tilstander og tilstander i mellom. Begrepet liminal brukes gjerne om en type antistruktur, beskrevet av den britiske antropolog Victor W. Turner, som fremhever en rekke typiske uttrykk for denne tilstanden. Tingenes orden snus opp-ned. Sosiale regler som pleier å gjelde settes ut av kraft. Alt kan skje.
Emmy Harnes henter motivtradisjon fra billedkunst, eventyr og fortellinger, når hun gir dyr menneskelige egenskaper.
EMMY HARNES (1963) arbeider med maleriet som medium i et tilnærmet figurativt formspråk. Tematikken dreier seg rundt dyr i antropomorfisk forstand, som vil si å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Harnes gir dyrene menneskelige følelser og trekk, enten de opptrer i naturtilstanden eller påkledd i menneskelige interiører og hverdagssituasjoner. Ofte lar hun dyrene møte betrakteren med et direkte blikk, som om det er selve naturen som rammer med blikket. Slik kommenterer Harnes en virkelighet, en verden, og en natur, som oppleves stadig mer uforutsigbar.
Under Kunst rett vest blir Ellen Holtskogs kjeller til et lite galleri. En eksklusiv opplevelse i oktober.
ELLEN HOLTSKOG (1976) arbeider med mediene fotografi, video og tegning. På tvers av mediene undersøker Holtskog temaer som tro og ulike svar på eksistensielle spørsmål. Hvilke argumenter og bilder benyttes for å forklare og forsøke overbevise andre? Gjennom manipulerte fotografier presenteres naturfenomener som tolkes som bevis og intrikate tegninger følger bevisrekken for argumentasjonen. Holtskogs arbeider har alltid to lag; det umiddelbart estetiske og den underliggende refleksjonen.
Kirsten Mørck maler gjerne i serier, og inspirasjonen kommer ofte fra naturen, men hun portretterer den ikke.
KIRSTEN MØRCK (1951) er utdannet billedkunstner, og arbeider med maleri, skulptur og smykker. Formspråket en blanding av figurativt og abstrahert. For Mørck er det viktigere at fargene, flatene og rytmen i bildet stemmer, enn at bildet ligner på den naturen som fremstilles. I billedserien Trær, malt på Hvaler, viser Mørck for eksempel gjennom lag på lag med farge påført med rytmiske malestrøk, hvordan klimatiske forhold, slik som vær og vind, påvirker trærne. I prosjektet Rør ikke Dukke-Lise, en serie malerier og silketrykk, har Mørck overført sin egen dukke til bildene, som tematiserer hennes interesse for overgrep mot barn.
KAJA SJETNE BAKKE (1972) arbeider med foto/video, skulptur og tekstil. Hun er opptatt av ideer og materiale og uttrykksform vil variere avhengig av verkets innhold. Felles for Sjetne Bakkes kunst er interessen for historier og mellommenneskelige relasjoner. Hun er opptatt av at den enkelte skal finne sin egen stemme og tørre å begi seg ut på ukjent farvann, være lekne og eksperimenterende.
Grini Mølle ligger idyllisk til og en tur dit i oktober bør du legge inn i kalenderen.
KATIE ALFHEIM (1969) arbeider med tegning, maleri og grafikk. Hennes figurative motiver gir oss et glimt inn i familiære situasjoner, formidlet med intimitet og fortrolighet. Et ønske om å fange det vakre i omgivelsene, og presentere det for oss betraktere som en pause i hverdagens kaotiske informasjonsflyt, ligger som en underliggende drivkraft i Alfheims kunstnerskap.
Lene Hval er mer enn damen bak Nora Helmer. Besøk henne på Vøyenenga under Kunst rett vest.
LENE HVAL (1969) arbeider både med tekst, tegning og installasjoner. Hun er opptatt av strek, valør og underliggende mønstre. At noe skinner igjennom, at det kanskje fortelles en annen historie parallelt. Det uforutsigbare er den førende teknikk for Hval. For det er nettopp i det uvante og ukjente at noe nytt kan oppstå. Hennes portretter og motiver er som indre bilder. De ser forbi masken vi presenterer for omverden og synliggjør følelsene som romsterer i oss innvendig.
ELINE SMITH (1978) er utdannet billedkunstner ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kunst- og håndverkslærer i Kulturskolen og i offentlig skole. I sin kunst arbeider hun med akrylmaleri, tegning og akvarell som medium. Smith motiveres av det abstrakte uttrykket, og inspireres av naturens selvfølgelige former og tilstedeværelse og samtidig dens skjørhet. Det er dette hun retter blikket mot når hun maler, og hun overlater til betrakteren å tolke motivet og respondere på dette visuelt. I akvarellene er Smiths uttrykk gjerne skjørt og forsiktig i det hun her ønsker å fokusere på det skjøre og sårbare ved naturen. I akrylmaleriene er uttrykket mer ekspressivt, lekent og intenst, slik vi ser i arbeidet hun er representert med i Kunst rett vest.
JES DOMBERNOWSKY (1944) arbeider både med maleri og skulptur. Hans ekspressive formspråk er et intuitivt uttrykk for en betraktning av omverdenen. Som utdannet arkitekt blir han inspirert av visuelt interessante motiver som landskaper, bygninger og mennesker. Hans yrkesbakgrunn påvirker også hans blikk og tilnærming til form og farger. Dombernowsky har i tillegg bakgrunn som tømrer som kommer til syne i en forkjærlighet for tre som materiale i skulpturelle arbeider.
Borgen på Emma Hjorth er et bygg med historie, i dag brukes det blant annet som kunstneratelierer. Til helgen kan du besøke Tone Hagen her.
TONE HAGEN (1956) arbeider i en kombinasjonsteknikk av foto, maleri og epoksy. Hagen arbeider ofte tematisk i serier, både i et figurativt og abstrakt formspråk. I det figurative får vi oppleve naturstemninger og mekaniske konstruksjoner, men Hagen inviterer oss også gjerne ned på mikronivå der organiske former kan assosieres og tolkes på ulikt sett. Fargeholdningen er inspirert av den islandske naturens sterke kontraster. En kontrast som ofte uttrykkes mellom motiv og bakgrunn.
Østlandsutstillingen 2021
Iselin Linstad Hauge undersøker i sin kunst forholdet mellom mennesker og dyr. Hun forsøker å synliggjøre en felles eksistens, heller enn kategorisering av forskjeller: «Vi er her på jorda, vi puster, vi er kropp, vi vil leve.»
I sine prosjekter arbeider Hauge med fotografi, tekst og video. Hun er også medredaktør i den kunstnerdrevne publikasjonen og forlaget Spesial Nord. På Østlandsutstillingen viser Hauge et fotografisk verk i sorthvitt.
I serien It is a light which objectifies everything and confirms nothing (part two) viser Hilde Honerud fotografier som er tatt det siste året under flere opphold ved Moria Camp, en beryktet gresk flyktningleir på øya Lesvos. Her har hun fulgt flyktninger og migranter som driver med idrett gjennom organisasjonen Yoga and Sports for Refugees som oppsto under den humanitære krisen i Middelhavet.
Honerud beskriver balansen mellom det estetiske uttrykk og fotografienes akutte virkelighet slik: «Jeg undersøker hvor langt jeg kan gå med form i bildene, hvor langt unna kan jeg gå fra det dokumentariske der det i første øyekast kanskje ikke ser ut som jeg forteller om noe annet enn estetikk. Jeg ønsker å undersøke hvordan prekære politiske og sosiale forhold kan oppleves gjennom det hverdagslige og gjenkjennelige.»
Installasjonsverket «Ecotones» (2021) av Anton Benois tematiserer tilhørighet og er et personlig verk for kunstneren som er australsk statsborger bosatt i Norge med oppvekst i Moskva og New York. Han ser seg selv som en outsider og migrant, i en kunstnerrolle som bærer likhet med en amatørforsker eller antropolog som undersøker grensesoner.
«Ecotones» viser en avbildning av boligblokken i Moskva der kunstneren vokste opp, et polaroidfoto han tok som 6-åring og en dusjgardin med avbildninger av nordnorsk natur og villsvin som fremmed dyr i norsk fauna. Opplevelsen av tilhørighet «oppstår i øyeblikkene der et jeg, en gjenstand og sted møtes,» skriver Anton Benois.
«Ecotones», 2021
Digital print på syntetisk fiber, dusj- forhengstang, innrammet polaroid
160 x 220 cm
Verket «Belly» (2021) av Lina Norell består av 4 malte paneler som til sammen danner ett verk. Ved første øyekast ser verket ut som monokrome flater i blågrønn pastell, men ved nærmere ettersyn oppdager man nettverksstrukturer som strekker seg fra panel til panel og danner et bilde som bringer assosiasjoner til science fiction-konstruksjoner, organisk vev eller røntgenbilder. Motivet har i stor grad blitt dannet ved at malingen er vasket bort fra overflaten, i stedet for å bli bygget opp.
«I mange av mine arbeider, som i dette, vender jeg tilbake til en billedverden hvor biologi og teknologi står fritt til å blandes, og det menneskelige og det ikke-menneskelige er flettet sammen», skriver Lina Norell.
«Belly», 2021
Olje på mdf
190 x 370 cm
Maleriet «Før det siste faller» (2021) av Per-Erik Larsen viser til høstens bevegelse av vekst og forfall. Et abstrahert landskap med antydning til figurer utgjør bakgrunnen for mer konkrete former av lønneblader. Fargene er hentet fra kontrastene i de modne bladene og maleriet er utført med akryl- og oljemaling tynnet ut med terpentin, noe som gjør at malingslagene fremstår akvarellaktige.
Verket ble til gjennom en periode der kunstneren malte på resirkulerte sponplater og vi finner spor av treskjæring i selve treplaten.
«Før det siste faller», 2021
Tempera, olje, terpentin, akryl og treskjæring på sponplate
120 x 105 cm
Norske kunsthåndverkere
UKENS KUNSTHÅNDVERKER
Tekstilkunstner Málfríður Aðalsteinsdóttir er født på Island, og tar hovedsaklig utgangspunkt i natur, arkitektur, kulturarv og håndverkstradisjon i kunsten sin. Arbeidene hennes fokuserer ofte på den harde naturen på Island, Nord-Norge og Spitsbergen – samt det klare og skarpe lyset som danner et mønster når det skinner på vann, is og snø. Hun kombinerer tradisjonelt håndverk med samtidskunst, som hun inkluderer i bildene brodert i ull og hestehår. Den gamle håndverkstradisjonen krever nærhet mellom produktet og den som lager det, da folk er avhengige av naturressurser, og produksjonen er svært tidkrevende. Adalsteinsdottir er aktuell med utstillingen «Lysning» som står på Galleri Fjordheimfra 7. mai–6. juni. Se mer av hennes kunstnerskap her: https://norskekunsthandverkere.no/…/malfridur…
UKENS KUNSTHÅNDVERKER
David Alexander Calder er utdannet korpussmed fra London med Diplom MGH fra Guldsmedehøjskolen i København. Hans korpusarbeider i metall har ofte arkitektoniske former. Han arbeider tematisk med korpus, objekter og større skulpturer i metall, ofte tematisk med mellommenneskelige spørsmål. Calder er innkjøpt til private samlere og Bergen-, Trondheim-, Oslo Kunstindustrimuseer, Nasjonalmuseet og Sørlandets kunstmuseum. Calder aktuell med gruppeutstillingen «Blikk på metall» som vises på Peder Balke-senteret i Kapp frem til 12. juni.
UKENS KUNSTHÅNDVERKER
Inspirasjonen bak arbeidet til keramiker Berenice Hernandez er en kombinasjon av arkitektur, geologi, hukommelse og følelser. Hun jobber med porselen, steintøy, keramikk og papir for å lage blokker som hun senere bruker som byggemateriale. Blokkene er laget av hundrevis av lag med leire, som etter brenning og avhengig av farge, størrelse, form og tykkelse kan se ut som tre, papir, et rustent stykke metall eller en metamorf stein. Med blokkene bygger Hernandez rom, tilfluktsrom, boliger og stasjoner, for å undersøke arkitekturens kraft. Forholdet mellom vårt komplekse jeg, den menneskelige tilstanden, identitetene og rommene vi bor i, permanent eller midlertidig og deres skjørhet, både fysisk og følelsesmessig. Berenice Hernandez er aktuell som en del av gruppeutstillingen «Passing as human», som åpnet på RAM galleri i Oslo 12. mai. Se mer av hennes kunstnerskap her:
UKENS KUNSTHÅNDVERKER
Smykkekunstner Olaf Tønnesland Hodne har studert medium- og materialbasert kunst på Kunsthøgskolen i Oslo, i tillegg til Hiko Mizuno College of Jewellery i Osaka, Japan. Under bearbeidelsen av stenen fokuserer Hodne på den geologiske prosessen som den har gjennomgått og som er synlig i stenen. Han setter også spørsmålstegn ved «ekthet» begrepet – særlig når den molekylære strukturen er identisk i den ekte og i den kunstig lagde stenen. Titlene på Hodnes arbeider varierer mellom «skjold» og «vindu», som har vært hans gjentagende tema. Gjennomskinnelige krystaller kalles vinduer, mens de opake mineralene heter skjold. Olaf Tønnesland Hodne fikk denne uken tildelt Stiftelsen Scheiblers kunsthåndverkpris 2021. Vi gratulerer! Se mer av kunstnerskapet hans her: https://norskekunsthandverkere.no/…/olaf-tonnesland-hodne
