Installasjonen -alla kroppar faller- vises i et nedlagt Trafotårn på Dikemark. Prosjektet er stedsspesifikt og handler om et møte mellom en menneske-kropp og en hus-kropp. Det handler om kjærlighet til et sted som faller, og om erfaring av å falle. Trafotårnet er et glemt sted, ute av sin rolle, etter å ha vært en energigivende kraftstasjon. Gjennom å hente frem Trafotårnet henter jeg også frem glemte rom i meg selv. -alla kropp faller- handler om tid, alder, historie, identitet og kropp. Med mediene lyd-tekst, tegning, foto og maleri, objekt arbeider jeg ut fra en kroppslig bevissthet i.