Tine Ericsson (1964)
Med den abstrakte ekspresjonismen som kunsthistorisk forankring og formspråk, er penselstrøket mitt viktigste virkemiddel for å finne balanse i spenningspunktet mellom harmoni og dynamikk i arbeidene mine. Denne tvetydigheten er alltid tilstedeværende i en arbeidsprosess som er preget av rastløshet og spontan energi. Fargesammensetningene er det bærende prinsipp, og sammen med komposisjonen er intensjonen å finne en samklang mellom kontraster. Ofte finnes det ikke noe dominerende motiv, men en over det hele-organisering hvor alt er viktig.